Hodebeskyttelse: vernehjelm, støtkeps, skogbrukshjelm

Hodebeskyttelse velges ut fra hvilken risiko som faktisk er til stede på arbeidsplassen, ikke ut fra hva som er billigst eller mest komfortabelt. Fallende gjenstander fra stillas krever andre egenskaper enn lett kollisjonsrisiko i et trangt teknisk rom, og forskjellen mellom en vernehjelm og en støtkeps handler nettopp om dette.

Vernehjelm etter EN 397 og EN 14052

Den klassiske vernehjelmen er sertifisert etter EN 397 og skal tåle et fallende objekt på 5 kg sluppet fra 1 meters høyde uten at kraften gjennom skallet overstiger 5 kN. Standarden krever også at hjelmen tåler penetrasjon fra en spiss gjenstand på 3 kg. Tilleggsmerkingen A1 angir at hjelmen i tillegg beskytter mot sidekollisjon, noe som er relevant i trange rom med utstikkende bjelker eller rørføringer.

På anlegg med større fallhøyde eller tyngre last, som ved kranarbeid eller stillasmontering, er EN 14052 mer riktig. Denne høyytelsesklassen tester mot fallenergi opp til 100 J og krever samtidig lavere temperaturbestandighet ned til -20 °C for skallmaterialet, som normalt er ABS eller HDPE.

Elektrisk isolert hjelm

Ved arbeid nær spenningsførende deler er hjelmer klasse 0 etter EN 50365 dimensjonert for bruk opp til 1000 V AC / 1500 V DC. Metallspenner og metallventilasjon er utelukket på denne hjelmtypen, og innreim skal aldri byttes ut med deler fra en annen modell.

Støtkeps: når er EN 812 tilstrekkelig?

En støtkeps etter EN 812 beskytter mot lette støt fra faste installasjoner, ikke mot fallende gjenstander. Den er dimensjonert for en fallenergi på 5 J, mot 49 J for en EN 397-hjelm, og skal derfor aldri brukes som erstatning på steder med reell fallrisiko. Til gjengjeld veier den typisk under 200 gram og passer godt i lagerlokaler, produksjonshaller og på steder med lav takhøyde der en full hjelm bare er til hinder.

Skogbrukshjelm med visir og hørselsvern

Skogsarbeid, beskjæring og kløyving av tømmer krever et kombinasjonsprodukt: skallet er sertifisert etter EN 397, visiret etter EN 1731 og hørselsvernet etter EN 352-3. Kombinasjonen beskytter samtidig mot flisspon, kvist i øyehøyde og motorsagstøy over 100 dB. Se også vårt utvalg av ansiktsvisir for andre bruksområder enn skogbruk, og hørevern for jobber der hjelm ikke er påkrevd men støyen fortsatt er skadelig.

Levetid og vedlikehold

Produksjonsdato er preget inn i skallet, som regel på innsiden av skyggen. De fleste produsenter, deriblant Delta Plus og Taliaplast, anbefaler utskifting senest 5 år etter produksjonsdato uavhengig av synlig slitasje, fordi UV-stråling gradvis gjør plasten sprø. Ved synlige riper, sprekker eller etter et mottatt støt skal hjelmen kasseres umiddelbart, selv om den er nyere enn 5 år.

• Rengjør skallet med lunkent såpevann, aldri med løsemidler eller slipemiddel som angriper ABS/HDPE-overflaten
• Kontroller innreimet for strekk og sprekker hver måned ved daglig bruk
• Oppbevar hjelmen unna direkte sollys og varmekilder over 50 °C
• Bytt hakerem dersom spennet ikke lenger holder fast under bevegelse

Vanlige spørsmål om hodebeskyttelse

Kan en støtkeps erstatte en vernehjelm på byggeplass?

Nei. EN 812 tester bare mot 5 J støtenergi, mens byggeplasser med fallrisiko krever EN 397 eller EN 14052, som tåler betydelig høyere belastning fra fallende gjenstander.

Hvor ofte må vernehjelmen byttes?

Som hovedregel hvert 5. år fra produksjonsdato, uavhengig av bruksfrekvens, og umiddelbart etter et mottatt slag uansett alder.

Er alle vernehjelmer kompatible med hørselsvern og visir?

Nei, kun hjelmer med godkjente festespor for tilbehør. Skogbrukshjelmer er konstruert spesifikt for kombinasjonen skall, visir og øreklokker, mens en standard EN 397-hjelm ofte mangler festepunktene.

Trengs det egen hodebeskyttelse ved elektrisk arbeid?

Ja. Kun hjelmer klasse 0 etter EN 50365 er godkjent for arbeid nær spenningsførende deler opp til 1000 V AC, og disse skal aldri kombineres med metalltilbehør.