Engangshansker: nitril, lateks, vinyl

Hvorfor engangshansker er fast utstyr på norske byggeplasser

En boks med engangshansker koster i underkant av 100 kroner og rekker som regel til flere ukers bruk på verksted eller byggeplass. Til sammenligning tar det bare sekunder å bytte et par som er punktert eller tilsølt, mot timevis med hudirritasjon eller kryssforurensning hvis man dropper dem. Nettopp derfor inngår engangshansker i det daglige håndbeskyttelsesutstyret til malere, mekanikere, renholdere og ansatte i næringsmiddelindustrien. De er ikke ment å erstatte kraftigere vernehansker ved kutt- eller slagrisiko, men gir en tynn, presis barriere der fingerfølelse og hygiene teller mer enn styrke.

Materialvalg: nitril, lateks eller vinyl

Valget av materiale avgjør både beskyttelsesnivå og pris per hanske, og de tre står for over 90 prosent av markedet for engangshansker i Europa.

Nitril

Nitrilhansker (akrylnitril-butadien-gummi) tåler oljer, løsemidler og de fleste petroleumsprodukter bedre enn lateks, og har typisk en tykkelse på 0,08 til 0,12 mm i arbeidsversjon. De inneholder ikke naturgummiprotein, noe som gjør dem til førstevalget for personer med lateksallergi. Ulempen er noe redusert elastisitet sammenlignet med lateks, spesielt i kalde lokaler.

Lateks

Naturgummilateks gir den beste fingerfølelsen og strekkbarheten av de tre materialene, og brukes fortsatt mye innen finmekanikk og enkelte helsetjenester. Proteinene i naturgummi kan derimot utløse type I-allergi ved gjentatt eksponering, og mange virksomheter har faset ut lateks til fordel for nitril de siste ti årene.

Vinyl

Vinylhansker (PVC) er det rimeligste alternativet og egner seg til kortvarige oppgaver med lav kjemisk risiko, som sortering, rengjøring eller matservering. De sitter løsere rundt hånden enn nitril og lateks, og bør ikke velges der man håndterer skarpe kanter eller aggressive rengjøringsmidler.

• Nitril: best kjemikalieresistens, allergivennlig, middels pris
• Lateks: best fingerfølelse og elastisitet, allergirisiko
• Vinyl: lavest pris, kortvarig bruk, lite kjemikalieresistens

Standarder å se etter: EN374 og EN388

En hanske uten synlig standardmerking er ikke sporbar, og bør unngås til jobb som krever dokumentert vern. EN374 dekker beskyttelse mot kjemikalier og mikroorganismer, og angir gjennombruddstid for konkrete stoffer i minutter. EN388 tester mekanisk motstand mot slitasje, kutt, rift og punktering, og resultatet vises som en tallkode etter piktogrammet, for eksempel 4121. Til lettere jobb der risikoen er minimal holder ofte EN420 alene, mens industrihansker med høyere klassifisering er nødvendig ved kontakt med sterke syrer, baser eller løsemidler.

Riktig størrelse og bruksmønster

En for stor hanske reduserer grepet og øker risikoen for at den setter seg fast i verktøy, mens en for trang hanske ryker fortere og gir raskere tretthet i hånden. De fleste produsenter opererer med størrelser fra S til XL, og noen ganger XXL for grovere håndverk. Til presisjonsoppgaver som elektronikkmontering eller finmekanikk passer gjerne tynnere modeller fra utvalget av hansker for småarbeid bedre enn standard engangshansker. Skift hansker mellom ulike arbeidsoppgaver, ikke bare når de er synlig skitne eller punkterte, for å unngå at forurensning følger med fra en overflate til en annen.

Ofte stilte spørsmål om engangshansker

Kan engangshansker brukes flere ganger?

Nei. Materialet mister barriereeffekten etter første gangs bruk, spesielt ved kontakt med oljer eller løsemidler som bryter ned strukturen i nitril og lateks. Bytt hanske ved hver ny oppgave.

Hvilken tykkelse trenger jeg til byggarbeid?

For generelt vedlikehold holder 0,08 mm nitril, mens håndtering av sement, maling eller løsemidler tilsier 0,12 mm eller tykkere for bedre gjennombruddstid.

Er pudderfrie hansker bedre enn pudrede?

Ja, i de fleste tilfeller. Pudderfrie hansker reduserer risikoen for hudirritasjon og krysskontaminering, og er i dag standard i både helsesektoren og næringsmiddelindustrien, i tråd med praksisen beskrevet under hygiene på arbeidsplassen.